Velg side

Pastor Paul Scanlon i ”The Abundant Life Church” i Bradford, England, har skrevet en bemerkelsesverdig bok. Tittelen er ”Kryss over”, utgitt i Norge på Agape Forlag. Historien om den karismatiske menigheten som vokste fram i Bradford på syttitallet, er sterk og aktuell.

Situasjonen som denne forsamlingen var i på slutten av nittitallet har mange likhetstrekk med norske karismatiske menigheter i dag. De opplevde seg som en del av ”fornyelsen” og ”det som Gud gjør i tiden”, og det var en menighet med god undervisning og lovsang, og lokalet var nærmest fullsatt hver søndag. Likevel gikk pastoren i spissen for en radikal forandring og prosess som har fått tittelen ”kryss over”, og som har ført til en enestående vekst i denne menigheten, fra 400 på slutten av nittitallet til 3000 i dag.

Det begynner med ærlighet
På åttitallet vokste det fram mange nye menigheter i Norge, og mange etablerte menigheter innen ulik sammenheng opplevde også store og positive forandringer på samme tid, blant annet gjennom den karismatiske fornyelse. I dag har de fleste av disse menighetene dessverre stagnert. Hvis vi ser på hele bredden av evangeliske menigheter i Norge finner vi selvsagt et stort mangfold, både metodisk og teologisk. Likevel er det noe de fleste kirker og forsamlinger i Norge i dag har til felles, og det er at de ikke vokser! Med andre ord er det skremmende realiteter! Noen nye menigheter etableres, men de vokser mest på medlemmer som kommer fra andre forsamlinger. Jeg kjenner meg igjen når jeg leser Paul Scanlon bok. Vi har en god menighet full av flotte mennesker. Vi har herlige gudstjenester og mange gode arrangement, og mye, mye mer som er bra. Men likevel bærer jeg på en stor sorg, både på vegne av egen menighet og menighets-Norge. Vi vinner så ytterst få for himmelen, og vi vokser ikke som menigheter! Vi har det bra og ikke bra, vi har det godt og ikke godt på samme tid! Ut fra en grunnleggende ærlighet om tingenes tilstand tror jeg Guds ånd vil fornye visjonen for vekst i våre hjerter. Og det vil få konsekvenser!

Velg side
For min del har jeg tatt to viktige valg. Det første valget burde være enkelt, men det har store og nærmest uanede konsekvenser når man begynner å leve etter det. Jeg har valgt side for synderne! Det handler ikke om å forsvare synden og ugudeligheten eller verdsligheten, men denne verden trenger kristne og menigheter som stiller seg på deres side. Det var det Gud gjorde da Han sendte Jesus for å forsone verden med seg selv. Jesus ble kalt ”tolleres og synderes venn”, og denne verden behøver menigheter og pastorer og som ligner Jesus. Paulus var villig til å bli alle ting for alle mennesker, for å vinne noen! Dette valget betyr ikke at man glemmer fellesskapet med de troende, men det betyr at vi tar på alvor hvorfor vi er til og hva som er hensikten med det å være kirke. William Temple, erkebiskopen av Canterbury fra1942-44, sa at ”kirken er den eneste institusjonen som eksisterer til fordel for de som ikke er medlemmer”.
Det andre valget er egentlig like enkelt. Jeg har valgt side for den unge generasjonen. Takk Gud for menigheten som består av kvinner og menn i alle aldere og generasjoner, men en hver generasjon må ha fokus på den neste generasjonen. Man behøver ikke å være profet for å forutse at mange norske menigheter kommer til å dø i løpet av de neste ti til tyve år hvis man ikke tar noen radikale valg!

Vilje til forandring
Bradford-pastoren forteller i sin bok at mange av de som bad høyest om vekkelse og hadde mest ”nød” for situasjonen i verden, var de som ikke ville forandre seg når ting ble gjort på en ny måte for å vinne verden. Villighet til å bevege seg ut av det trygge, komfortable og karismatisk behagelige er en forutsetning for vekst. Det handler ikke om å kompromisse budskap eller visjon, men om å gjøre ting på en helt annerledes måte for å være relevant og kommunisere med folk i vår tid. Det er ikke nok å ha barnemøter og ungdomsmøter. Det er heller ikke nok å be og håpe at noe en dag vil skje. Det handler om å ta menigheten i en retning som gjør at den kan møte utfordringene og menneskene i vår tid på en relevant måte. Spesielt er dette et budskap til menighetsledere. La oss våge å stille diagnosen på menighetene våre, og være villige til å gjøre forandringer som gjør at vi når vår verden og den unge generasjonen med evangeliet.