Norge trenger menighetsvekst

Som kristne har vi en stor, felles utfordring. Alt for få blir frelst og mange menigheter befinner seg i stagnasjon eller tilbakegang. Det er med andre ord et enormt behov for menighetsvekst.

Som kristne har vi en stor, felles utfordring. Alt for få blir frelst og mange menigheter befinner seg i stagnasjon eller tilbakegang. Det er med andre ord et enormt behov for menighetsvekst.
Midt oppe i alt dette fokuseres det mye på menighetsplanting. Jeg deltok på DAWN - konferansen i januar, og ble igjen inspirert av visjonen og behovet for mange nye menigheter i vårt land. På Pinsebevegelsens predikantkonferanse i februar var det også et tydelig fokus på menighetsplanting, og det ble operert med store tall på hvor mange nye pinsemenigheter Norges byer og bygder behøvde.
At nye menigheter er et viktig redskap i å vinne nye mennesker og evangelisere landet, er vi enige om. Det er behov for nye menigheter både i Norges storbyer og i bygde-Norge. Men det er også stort behov for revitalisering og vekst i de bestående menighetene. Menighetsplanting løser ikke i seg selv ”vekkelsens behov” i landet vårt, og bør ikke fremstilles som ”det eneste saliggjørende”. På den annen side må nytt og gammelt stå sammen i evangeliseringen av landet, og det er viktig at vi ikke bare teller nyplantinger når vi snakker om vekst, men at vi tenker helhet og ser alvoret og utfordringen i vår felles, samlende status.

Nye og gamle menigheter
Jeg er menighetspastor i et område hvor det er dannet flere nye menigheter de siste årene, og ikke minst Sandnes har blitt nevnt av flere som et forbilde for andre byer og steder når det gjelder menighetsplanting. La meg med en gang uttrykke at jeg ikke har et anspent forhold til de nyplantede menighetene, enten de er plantet fra en bestående sammenheng eller de har etablert seg mer frittstående. Jeg tror ikke at noen har monopol verken på evangeliet eller på menighetsplanting, og grunnleggende bør vi derfor møte dette med en åpen holdning.
Bak nye menigheter bør det ligge en sterk visjon om å nå nye mennesker. Selvsagt er det vanskelig å unngå at noen forlater gamle menigheter når nye alternativ kommer, kanskje nærmere bostedet eller med en annen profil som man kjenner seg tiltrukket av. Det kan vi godt leve med når forholdene er åpne og ærlige. Likevel, så langt jeg kan se, er det alt for få nye troende i de nystartede menighetene i Norge. Det er et ”tankekors”. Derimot ser vi at en del kristne som ikke har hatt noen menighet eller har vært passive i sin tidligere sammenheng, finner sin plass og blir aktive i nye menigheter. Det er positivt. Samtidig er de ”gamle” menighetene i akkurat den samme situasjonen, at det vinnes alt for få, og det betyr at nytt og gammelt har den samme, store utfordringen!

Husmenigheter og nære felleskap
I det siste har det fra enkelte hold blitt hevdet at husmenigheter er løsninger for framtiden. Det ligger en sannhet i dette. I vår tid og i vårt samfunn er det viktigere enn noen gang før å fokusere på relasjoner og nærmiljø. Derfor er husfellesskap eller cellegrupper et ”must” i sjelevinning og menighetsvekst. Derimot vil jeg advare mot en utvikling hvor husmenigheter framstår som selvstendige menigheter, uavhengig av en større enhet. Bibelen gir prinsipper for hvordan en menighet skal bygges, og den sier noe om hvilke tjenester og ordninger som skal være på plass i menigheten. Men enhver menighet bør legge stor vekt på de mindre felleskap, slik vi ser helt tilbake til begynnelsen i Apostelens Gjerninger. Det er viktig at de mindre fellesskapene er bevisst sitt behov for tilhørlighet til større enheter, og at lederne for de mindre gruppene er ansvarlige innfor sine menighetsledere. Personlig ser jeg klarere enn noen gang at cellegrupper ikke bare må være en av arbeidsgrenene i menigheten, men at de uttrykker selve menighetslivet i hverdagen, og må gis høy prioritet.

Menighetsvekst
Det er mange gode menigheter i Norge. De behøver vekst. Vi må alle be for land og folk, og være villige til å gå nye veier for å nå folket med evangeliet. Gammelt og nytt kan gå side om side, og vi trenger hele tiden å leve i fornyelse og forandring. Det som er nytt i dag er etablert i morgen!
Men Norge trenger ikke bare nye menigheter, men Norge trenger at menigheter vokser og at mange flere menigheter vokser seg store. Vi må ikke ha et ensidig fokus på menighetsplanting, men også se at gjennom cellegrupper kan store menigheter fungere livsnært og evangeliserende i nabolagene og bre seg ut, og store og livskraftige menigheter vil ha innflytelse i samfunnet og ha resurser til evangelisere, misjonere og reformere samfunnet!
Nye og gamle menigheter, og store og små menigheter, kan leve side om side, men hvis små menigheter skal bli store og ha gjennomslagskraft, må det være et folk der som er villige til å la seg forandre, og som med tro og uholdenhet står sammen med sine ledere i en sjelevinnende visjon.