Når eksemplene svikter

Den kjente amerikanske pastor og kristenleder, John C. Maxwell, skriver i en av sine mange bøker om lederskap; Den viktigste ingrediensen i lederskap er integritet?! Dette er både viktig og riktig. Lederskap er mye mer enn ord, det er et liv vi lever. Karakter og integritet er de viktigste kvalitetene vi har, ikke minst som ledere. En hver leder oppdager fort at ordene man sier har liten verdi hvis ikke folk opplever at man er et eksempel. I dag er det et enormt behov for sant og rett lederskap; i politikk og samfunnsliv, i business og næringsliv, i kirke og menighetsliv, og i hjem og familie. Samtidig opplever vi at det er enorme kriser i lederskap, og en ung generasjon vokser opp med mangel på gode eksempler i en tid da media fokuserer på stadig nye skandaler blant ledere. Dessverre har underslag og korrupsjon, sexskandaler og utroskap, og løgn og maktbegjær blitt kjennetegn på alt for mange som skulle vært gode og tydelige forbilder.
Når eksemplene svikter
I Amerika fikk man i forrige presidentperiode oppleve en president som var utro mot sin kone på sitt eget kontor, og som i tillegg løy om hele affæren helt til han ble avslørt. Han fikk beholde sin posisjon og det ble ingen riksrett, men hvilken skam for landet som kaller seg den ledende nasjon i verden. Dessverre er USA blitt en ledende nasjonen i umoral, narkotika og kriminalitet. Bare en gjennomgripende vekkelse og reformasjon kan forandre dette samfunnet som har betydd og fremdeles betyr så mye for hele verden. Vi tror og håper at den nye presidenten, George W. Bush, skal reise nasjonens ære ved å vise karakter og integritet. Hjemme i Norge har vi i det siste vært rystet av sexskandalene i Fremskrittspartiet. Her ser vi at dette også brukes i en maktkamp og et politisk spill, men tragisk er det at ledende politikere som skulle vært eksempler avsløres i synd og utroskap. Selv om mange tilsynelatende unnskylder disse handlinger, er det ingen tvil om at de fleste ønsker ledere som har en høy moral og karakter.

Holdninger endres og grenser flyttes
Det vi ser i dag er at holdninger endres, og hovedårsaken ligger på lederplan. Et av Norges største politiske partier, Høyre, har en parlamentarisk leder som lever i homofilt partnerskap, og tilsynelatende ser det ut til å være godtatt og akseptert. Igjen ser vi at en grense er flyttet, ikke bare ?der ute? hos en og annen, men hos de som skal være de fremste forbilder i landet. Helt inn i Kristelig Folkeparti finnes det krefter som aksepterer dette. Kanskje ikke så merkelig når ikke engang Norges biskoper klarer å ?lese Bibelen innenat? og tale tydelig på et så viktig område! Når det gjelder den nevnte skandalen i Fremskrittspartiet, så sjokkerer det meg at så få bemerker det tragiske i utroskapet. Selvsagt er det ille hvis man misbruker sin maktposisjon ovenfor en ungdom, men det er også galt å svikte sin kone og sin familie. Troskap er en av de viktigste karaktertrekk et menneske kan ha, og det bør være en betingelse i lederskap.

Når predikanter og ledere faller
Dessverre hører vi også fra tid til annen at predikanter, pastorer og kristne ledere faller. Det kan være på det seksuelle eller på det økonomiske området. Mange mister på grunn av slike ting respekten for så vel et åndelig lederskap som for den kristne menighet. En standard av renhet og hellighet er viktig i Guds menighet som er sannhetens støtte og grunnvoll, og hvis denne standarden skal være der må den først og fremst finnes blant de som er forkynnere og ledere.
De siste årene har vi også hørt om flere og flere tilfeller av skillsmisser blant Herrens tjenere. Mange, ikke minst ungdom, sliter med skuffelse og frustrasjon når de ser dette skje. Jeg er ikke ute etter å dømme i den enkelte situasjon, men spesielt vanskelig blir det når noen tilsynelatende fortsetter i tjenesten som om ingen ting skulle ha hendt. Bibelen setter tydelig større krav til ledere enn til noen andre. Jeg husker for mange år siden i Pinsebevegelsen, at man underviste mye mer enn i dag om ?Menighetstukt?. Hvis et ungt par ?måtte gifte seg?, var det ikke uvanlig at de måtte de bekjenne sin synd offentlig i menighetsmøtet. Jeg tror en del av dette gikk alt for langt og skapte mer loviskhet og bitterhet enn sann syndserkjennelse og gjenopprettelse. Men når det gjelder de som er menighetsledere og skal være forbilder sier Bibelen at ?de som synder, skal irettesettes i alles nærvær, slik at de andre også kan frykte.? (1Tim 5:20) Igjen ser vi betydningen av at lederskapet er forbilder og at standarden opprettholdes.



Tilgivelse og gjenopprettelse
Vi er alle skrøpelige mennesker, og Bibelen sier at ?den som står skal passe seg så han ikke faller?. Jeg forsøker ikke her å komme med en slags arrogant og selvgod moralisme som fordømmer de som det har gått i stykker for på et eller annet område. Det er lett å fordømme andre. Karakter og integritet avgjøres heller ikke først og fremst av den ytre fasaden eller av de synlige feil, men av hjertets sanne holdninger. Baktalelse og negativ kritikk er ifølge Bibelen like galt som mord og hor. Vi vet også, heldigvis, at Gud er full av både nåde og sannhet. Der synd erkjennes og omvendelse finnes, er det aldri mangel på tilgivelse. Det har vi alle bruk for i våre liv, og det er på den bakgrunn vi kan kalle oss frelste og rettferdige. Men synd handler ikke bare om Gud og oss, det handler også om oss og våre medmennesker, og det gjelder ikke minst i lederskap. Derfor tror jeg det viktigste av alt for en leder som har falt er å erkjenne sitt nederlag uten kompromiss, både for Gud og mennesker. Så er det også viktig å forstå at tillit er noe man gjør seg fortjent til.

Grunnlaget for ledelse
Den samme John C. Maxwell som jeg siterte i begynnelsen av denne artikkelen, sier at ?tillit er grunnlaget for ledelse?. Man kan ikke være leder eller lede noe eller noen uten å ha tillit. Jeg tror at politikere som har falt kan bygge opp igjen tilliten, selv om det ofte tar tid. Men det betinger at man klart erkjenner sitt feilgrep og møter situasjonen med ydmykhet og ærlighet. Da gjør man seg heller ikke gjøre seg skyldig i å flytte grenser.
For en kristen forkynner og leder finns det også tilgivelse og gjenopprettelse. Men ansvaret er stort, og det gjelder å ta den tid som behøves og gå i takt med lederskap og menighet og bygge opp tillit. På den ene siden har vi et ansvar for å hjelpe de som har falt eller som det ufrivillig har gått i stykker for f. eks. i ekteskapet, slik at de kan oppleve en virkelig gjenopprettelse og komme på banen igjen på rett måte og til rett tid. På den annen side må dette gjøres slik at eksemplets makt ikke ødelegges og standarden i Guds menighet bevares. I dag er det tid for å reise en standard, og behovet er stort for gode forbilder. Så vel menigheten og verden ser etter ledere med karakter og integritet!