Menighetsplanting og apostoliske nettverk

Hvem kan starte menigheter?
Hvordan anerkjennes tjenester?
- og hva med apostoliske nettverk ? Vi opplever i vår tid et nytt og friskt fokus på flere bibelske sannheter. Et av disse områder er menighetsplanting. Jesus vil bygge sin menighet(Matt 16:18), og å plante nye menigheter er en viktig del av Guds strategi for sjelevinning og vekkelse.
En annen sannhet i Guds Ord som det fokuseres på i disse dager er tjenestegavene (Efes 4:11), og spesielt apostelen. Disse fem tjenestegavene representerer menighetens lederskap og forkynnertjenester, og de er uunværlige for så vel menighetsplanting som menighetsbygging. Samtidig er det viktig at menighetsplanting og aposteltjeneste ikke blir trender eller "åndelige populæritetsbølger", men at den ekte og bibelske strøm kan få virke fram gjennom disse gudgitte funksjoner.

NYE MENIGHETER
Det er ikke mange år siden menighetsplanting ble sett på som noe farlig i Norge, spesielt hvis det skjedde utenfor ramme av et etablert kirkesamfunn. Heldigvis er dette "religiøse monopolet" brutt, og det er en ny frihet i landet på dette området. Det fokuseres også sterkt på menighetsplanting både innen gamle kirkesamfunn, og innen nyere og frittstående menigheter.
I utgangspunktet er dette positivt spesielt når visjonen er å vinne nye mennesker for Jesus, og man ikke forsøker å dra mennesker ut av andre menigheter. Jeg tror at alle nye menigheter som plantes skal ha en sterkt sjelevinnende visjon, hvis ikke vil den utvikle seg til noe innadvendt og isolert som vi har alt for mye av i kristenheten fra før. Noen ganger kan det være riktig å starte en ny menighet fordi visse sannheter i Guds ord ikke blir forkynt i de andre menighetene, men uansett må sjelevinning være livsnerven fordi dette ligger aller sterkest på Jesu hjerte.

HVEM KAN STARTE MENIGHETER
Det er viktig at menighetsplanting ikke blir en trend eller "motebølge". Selv om det er behov for nye menigheter i vårt land både i byer og bygder, må grunnlaget være i orden. Den som starter en menighet må ha et guddommelig kall til dette. Det må fødes av Gud. Vi snakker om en apostolisk funksjon. Det er ikke slik at en flokk ungdommer som er tent av Jesus og vinner sjeler uten videre skal eller kan starte en menighet.
Den som planter en menighet skal være sendt ut fra en menighet. Det er i den lokale menigheten vi vokser med Gud, og det er i menigheten vi tilhører at vårt kall blir testet og bekreftet. Det er Gud som kaller, men menigheten som sender (Apgj 13:1-4). Det kaller Bibelen å være sendt ut av Den Hellige Ånd!
Kirkehistorien viser oss riktig nok menigheter og kirkesamfunn som ble startet fordi noen ble kastet ut av sin menighet på grunn av spesiellle sannheter som de forkynte, eller fordi at menigheten ikke hadde forståelse for deres kall. Men dette er likevel ikke det bibelske mønstret og heller ikke oppskriften på hvordan det skal gjøres.

ANERKJENNE TJENESTER
Som pastor i en lokal menighet ønsker jeg at tjenester skal utvikle seg i menigheten, enten det er forkynnertjenester, misjonstjenester eller kall til menighetesplanting. Disse tjenester skal bekreftes i og sendes ut av menigheten. Det er viktig å forstå at man kan ikke utdanne seg til en åndelig tjeneste, men for den som har et kall er det godt å gå en bibelskole og ta nødvenig utdannelse for å utruste seg til gjerningen.
Men det er ikke bibelskolen som sender dem ut. Det er Gud som kaller og menigheten som sender. Det samme gjelder menighetsplanting. Man reiser ikke på en menighetesplantingsskole for dermed å bli en menighetsplanter, men bekreftelsen og utsendelsen skjer gjennom ens egen lokale menighet. Verken skoler eller profetier kan i seg selv gi mandat til forkynnertjeneste eller menighetesplanting.
Her ligger det selvsagt også et stort ansvar på den lokale menigheten med sin ledelse, nemlig å ha åpne øyne og anerkjenne de kall og tjenester som tydelig vokser fram. Den enkelte troende bør også være i en menighet hvor det er åpenhet og forståelse for disse ting.

APOSTOLISKE NETTVERK
Det er i dag et nytt fokus på aposteltjenesten. Jeg er enig med forkynneren fra Australia som besøkte Pinsevennenes Predikantkonferanse, når han understreket at det var funksjonen og ikke tittelen som var viktigst. Men de fem tjenestegavene som Bibelen underviser om behøves i menigheten, og den apostoliske gaven er nøkkelen til vellykket menighetesplanting. Den som planter en menighet bør stå i en sammenheng som har den gjennombruddskraft som ligger i den apostoliske funksjonen. I dag snakkes det mye om apostoliske nettverk, og flere slike nettverk er på gang i Norge. Igjen tror jeg det er viktig at titler og posisjoner følger den ekte livsstrømmen, og at ikke dette blir et organisatorisk verk. En apostel som starter menigheter vil selvfølgelig ha en viktig tilsynsfunksjon i de menigheter han starter, og han vil være en uunværlig støtte for menighetenes pastor som etter hver blir innsatt. Mange små menigheter som har gått i oppløsning kunne i dag vært levende og friske forsamlinger hvis man hadde koblet seg sammen med en sterkere strøm av tjenestegaver og apostolisk kraft. Noe helt annet blir det er å sette et apostolisk nettverk i system. Det kan i neste omgang føre til uheldige slagsider som kontroll og overstyring av den lokale menigheten og de lokale tjenester. Men vi må ikke la oss skremme av misforståelser eller misbruk av de åndelige tjenester som har skjedd gjennom historien, men med et åpent sinn søke Gud, studere hans ord og åpne opp for de gaver og funksjoner som Gud har lagt i menigheten.