Menighet, enhet og vekkelse

Et av de sterkeste uttrykk for Guds vilje er menigheten. Jesus vil bygge sin menighet, og Gud vil at hver eneste gjenfødt kristen skal finne sin plass i en lokal menighet. Dessverre har mange kristne et uklart menighetssyn hvor menigheten forringes til en forening eller en klubb. Andre har et nærmest svermerisk syn på menigheten og regner bare med den universale menigheten på jord, og dermed faller de utenom det som heter ansvar og medarbeiderskap i en lokal menighet.
Å bygge menigheten ligger øverst på Guds hjerte. Det har nemlig med frelse og gjenopprettelse av mennesker å gjøre!
Gud vil - og vi skal få se mye mer i dette landet ? at menigheter ikke bare har noen kortvarige vekkelser eller fornyelsesbølger, men at menigheter lever i vekkelse og bygges og vokser.
Men hva med enheten mellom Guds folk i byen eller på stedet? I dag spør mange om Gud kan sende vekkelse i en by før alt Guds folk er ett og alle pastorer og ledere står sammen.

ENHET I BYEN
Jeg tror på enhet blant Guds folk. Det er en stor styrke at menigheter, pastorer og ledere i en by og en bygd står sammen i bønn for stedet og i tro på vekkelse. Men av og til får man høre signaler om at det bare er en menighet i byen, og de forskjellige pastorer utgjør sammen det åndelige lederskapet på stedet.
Det er en sannhet i dette, men samtidig blir det feil hvis det dras for langt. Det blir galt hvis den enkelte menighet ?degraderes? til å bli bare ?en del av? menigheten i byen.
Jeg er glad for å være pastor for en fullverdig lokal menighet i en by, og jeg anerkjenner selvsagt de andre menighetene som fullverdige menigheter i samme by. Sammen er vi med i samme universale menighet og tilhører samme Kristi legeme. Vi behøver hverandre og vi må velsigne hverandre som menigheter og ledere. Partiskhet og arroganse har ikke Guds velsignelse over seg.
Men hvis vi lærer og tror at den enkelte menighet på ett sted bare er en del av menigheten og ikke i seg selv er en fullverdig menighet, får enheten plutselig noen betenkelige sider. Det åpner for at ting settes i system, og dermed begrenses den enkelte menighets frihet, og faren er der for at pastorer og ledere vil binde hverandre i stedet for å frigjøre hverandre. I en slik tankegang vil lett en eller noen av byens pastorer se seg selv som eller bli sett på som lederne blant byens pastorer, og man blir fristet til å organisere dette og lage et system, skrevet eller uskrevet. Det finnes ulike tjenester og nivåer av autoritet, men når dette settes i system kan det få negative slagsider og åpne for kontroll. Det er viktig som pastorer å stå sammen i en by og anerkjenne hverandres tjenester, men vi må ikke knytte oss til hverandre på en feilaktig måte.

JESU YPPERSTEPRESTELIGE BØNN
Mange ber om at Jesu yppersteprestelige bønn om enhet må bli oppfylt. Jeg har gode nyheter: Den er oppfylt! Jesus ga sitt liv for sin menighet og gjorde oss til ett legeme ved sin forsoning. Vår oppgave er å anerkjenne og bevare denne enheten, noe Guds folk dessverre ikke alltid har gjort. Men enheten er en likevel en realitet i Kristus Jesus. Den verken kan eller behøves å organiseres, men den er et faktum i Kristus. Selvfølgelig er det viktig at Guds folk har fred med hverandre, velsigner hverandre og står sammen i et fruktbart samarbeide når det er naturlig. Det er et vitnesbyrd om kraften i evangeliet. Det er en skam når strid og uenighet bringes til torgs, enten det er innen en menighet eller mellom menigheter og kristne ledere. Men enheten mellom alle gjenfødte troende er der uansett ? hele tiden, og takk Gud for det! Derfor handler det mer om å leve i konsekvensene av Jesu yppersteprestelige bønn, enn om å se den oppfylt.

ER ENHET EN BETINGELSE FOR VEKKELSE
Både ja og nei. Som jeg allerede har sagt er det en gudskapt enhet mellom alle gjenfødte troende som vi
må anerkjenne. Det er åndens enhet. I lokalmenigheten vil enheten ha større konsekvenser når det gjelder enhet i lære, visjon og mål. Vi er ett i hjerte og en ånd med alt Guds folk, men i den lokale menighet har vi også samme sjel og samme sinn (Apgj 4:32).
Jeg tror at en menighet i en by kan leve i vekkelse selv om ikke de andre menighetene gjør det. Enhet innen lokalmenigheten er en av forutsetningene for en menighets vekst. Hvis en menighet står sterkt sammen i tro og visjon, i bønn og innvielse, og under åndens ledelse og et salvet lederskap, tror jeg ingen ting kan stanse en slik menighet. Men Gud vil vekkelse i alle menigheter, og hans mål er folkevekkelse i hele landet som fyller alle kirker og bedehus.


SATS PÅ LOKALMENIGHETEN
Overalt møter vi mennesker som er opptatt av kristen enhet, men som ikke bidrar aktivt i en lokal menighet. Mitt budskap til dem er enkelt: Bli med i en lokal menighet der du bor, eller så nær der du bor som mulig. Å tro på enhet i Kristi kropp uten å knytte seg til en konkret menighet, blir bare ?tåkeprat?. Hvis jeg ikke kan stå sammen med noen i en lokal menighet, underordne meg et fellesskap og en pastor slik Guds Ord taler om, hvordan skal jeg da kunne fungere i enhet med hele Kristi kropp. Det er gjennom enheten i den lokale menighet man kan leve ut enheten med hele Kristi kropp. Nå vet vi at alle steder ikke har en levende menighet, men menighetsplanting og vekkelse hører sammen. La oss ha tro for mange nye lokalmenigheter og mange fornyede lokalmenigheter i vekst og framgang i tiden framfor oss.