REISEBREV FRA PASTOR TORMOD

INDIA 13.-22.febr 2013

Onsdag 13. febr
Opp kl 0350. Drosje 0430. På Sola møtte jeg teamet: Rune, Sølvi, Dan, Natalie, Helge Flatøy, Geir
Stovnås, Håvard, Rune Heimvoll mfl
06.45 Frankfurt - musikkerne fra Sverige møtte oss: Peter, Michael (ex Jerusalem musikere) og Stig
(Keyboard), skrev gradprix bidraget til Veronika Axelsen. Utrolig flotte og herlige folk hele gjengen.
Stemningen er god.
13.10 går flyet nesten halve jorda rundt til Mombay, en tidsforskjell på +4.5 timer. Lokal tid er det tidlig
morgen når vi lander og har en del timer ventetid før vi går på innentriksfluet til Hyderabad, vårt
reisemål.

Torsdag 14. febr
Avreise 06.15 Hyderabad.
John Wesley og sjåfører fra Mana Ministries hentet oss og teamet. Hyderabad har fått landets flotteste
flyplass, samme arkitekt som bygget Gardermoen. Byen har vokst og vokser stadig. Enorm hi-tech
kompetanse etablerer seg. SCS, Microsoft, Unitel, Deloitte, IT selskaper osv bygger kolossale
kontorbygg med enorm kapasitet. Vi ankommer Bethel residensen til Komanapalli-familien. Vi får en
varm velkomst og frokost hos Reverend Rachel og Bishop Ernest Komanapalli.
Hyggelig å møte "The new director" for Manna Ministries, som også er deres sønn: Pastor Yoti. De
fleste i teamet vårt bor i kirken: Rock Church, mens Rune med familie, pastor Geir (Vennesla), pastor
Sven (Kvinesdal) og jeg bor hos familien Komanapalli.
Avslapningsdag. Lang koselig lunsj på verandaen. Vi fikk Ernest til å fortelle om sitt liv og inngangen i
tjenesten med Arild Edvardsen på 2000-tallet. En times lur etter nattens reise, en natt vi mer eller
mindre hoppet over. En tur på handelssenteret kl 17, kveldsmat kl 21 og i seng 22.30. I morgen starter
det vi kom for:

Fred 15. febr
Opp kl 0715. Dusj og stille stund. Til frokost fikk vi fattige riddere.
Gåtur i sentrum av Zaherabad. Yrer av folk og liv og bråkete trafikk. Alle tuter. Umulig å skjule seg her.
Det lyser utledning av oss. Folk er vennlige. Trafikken virker kaotisk for oss... Og livsfarlig. Mange dør
og skades hvert år.
Samlet oss til bønn Helge, Rune, Sven, Geir og jeg. Herlig. Vi har forventning. Mens vi spiste lunsj, så
smalt lynet og det begynte å regne. Svært sjeldent for denne vår tiden. Mangoblomstring ble ødelagt.
Avisen forteller at 3 mennesker et annet sted i staten mistet livet i uværet.
Første konsertkveld: Det regnet mye og det var mindre folk, ca 15-2000 mnsk. Noen frelsessøkende.
Rune Edvardsen synes det var tungt å få folk med, lite respons. Men han er virkelig god. Taler og gir
virkelig hjertet sitt og evangeliet i en halv time etter konsertdelen. International Music Festival er et
spennende konsept. Her er det lagt ned enormt med arbeid og tid i forberedelser fra Mana Ministries
side. En kjempe scene med en svær lyd og lys rigg, svære ledlys tv-skjermer, 5000 stoler, og tepper.
Inngjerdet område 200 x 350 meter. Kun bilder kan rettferdiggjøre opplevelsen av dette. Jeg har aldri
vært med på noe liknende. Dette er konsertscenen til en superstjerne, og vi skal bruke dette til å
forkynne evangeliet tre kvelder! Fantastisk. Retur hotellet ca kl 24. Gode retter spesiallaget for oss på
hotellet med egne brakte kokker fra Mana Ministries. Mat med svakere krydder. Kjempesulten. Jeg har
vært litt små-uvel, sannsynligvis pga malariamedisinen. Jeg bytter tidspunkt og tar den på kvelden til
siste måltid før senga. Fungerer bra.

Lørdag 16. febr
Oppe til frokost kl 9. Fleste i teamet sover frempå. Geir Stomnås fra Fila, Vennesla (utrolig koselig kar,som alle de andre i teamet, og min romkamerat hos Komanapallifamilien i i Hyderabad) spiser og
hygger oss. Ut på formiddagen kjører jeg en tur med Geir og Ernest K. og en av Rock
Churchpastorene, som planter ny menighet i Zaherabad, ut av sentrum for å se på en tomt på 2 mål
som han tror Gud for å få kjøpt. Den koster ca 250.000,- norske kroner å få kjøpt, som er mye penger
der ute. Det er en fin tomt som ligger i et område som ser litt øde ut i dag. Ungdommene og
menigheten i Fila vil vurdere å gå på på et prosjekt her. Om 5 år er området et nybyggerfelt med
yrende liv. Pastor Paul Komar, en liten mann med et stort hjerte for Gud og den voksende menighet
på 30 voksne og 30 barn har reist staur, rammeverket til et tak. Her er også et lite bord av kvist og
blader. Hver morgen kl 6 er han her ute og ber til Gud og tar eiendommen i eie ved tro. Vi står
sammen vi fire og et par av de som er med oss, og ber til Gud på området. Guds ånd virker sterkt.
Dette oppleves som hellig grunn, et potensielt Betel; et brødhus som skal betjene mennesker åndelig
og på flere plan. Pastor Kumars drøm er barnehjem, menighetssenter og en helsestasjon. Her er
ingen penger, men han ber og tror Gud. Ernest snakker varmt denne mannen. Senere på dagen
kommer han med sin kone og 3 barn, og vi tar bilder sammen. Fin familie som har gitt sitt liv får å se
en ny menighet reist opp i et muslimsk og hinduistisk region.
På vei tilbake stopper vi for å handle et par skjorter og et par sko til meg. Selv om klima er tørt, så er
det ikke fritt fjor at man svetter litt i 30 grader. Nye sko fordi jeg tråkket i noe dritt kvelden før. De
tøyskoa gikk i søpla. Vanvittig kvalm lukt. Vi kommer på hotellet, slapper av litt og spiser middag kl 14.
Igjen ser været uttrykt ut. På vei ut den timen det tar å kjøre fra Zaherabad til kampanjeområdet i Bidar
med 400 tusen innbyggere, tar en time med Indisk slalomkjøring mellom biler, lastebiler, 3 hjuls "tuk-
tukker", mennesker, kuer, hunder, gjeiter og motgående biler og lastebiler. Ganske spennende
opplevelse når det i tillegg er mørkt og ikke gatelys. Englene hadde det travelt, og Salme 91 ble
levende for meg igjen og igjen.
Vi møter et skikkelig regnskyll, men kampanjeområdet er tørt. Bønnesvar. Masse folk kommer. Hver
kveld er det nasjonale og lokale artister som kommer og synger først, før Rune, Cutta,
Irene og "Jerusalem" overtar. Utrolig kult å bli kjent med disse gutta. Proffe, dyktige og varme
mennesker.
I kveld er det drag på sakene. Vi sitter på scenen med et tohundre manns stort kor av vakre kledde
ungdommer, nye farger i draktene hver kveld, og ser utover flere tusen mennesker. Rune og temaet
gir alt. Kjempegøy. Jeg går en tur ned på området blant sakene av folk. Øyvind Aasen fra Klippen Lyd
kjører lyden vanvittig bra. Rune synger noen strofer, improviserer på Urdu, forsamlingen koker og blir
med på allsang og synger Jesus i taktfaste rytmer, muslimer, hinduer, kristne (mye metodister i dette
området blant de troende). Rune preker i nesten en time. Alle blir. Innbydelsen kommer og flere
hundre vil følge Jesus. Demoner manifesterer seg. Vi ber og Ernest legger hendene på dem, og innen
få minutter er de løst, den ene etter den andre, noen vitner om helbredelse fra smerter og sykdom.
Dette er en drøm. Alle får korrespondansekurset Nytt liv og gir navn og telefon for oppfølging. Bunken
med navnesedler er tykk.
Klokken nærmer seg 23.30 og vi setter oss i bussene og bilene for hotellet. Når vi er tilbake, spiser vi
god middag før Geir, pastor Sven fra Kirken i Dalen og jeg setter oss i bilene og blir kjørt til
Hyderabad, 2 timer kjøring på nattestid. Kommer frem kl 4. Geirs første møte i hovedmenigheten Rock
Church er kl 8 neste morgen.

Reisebrev fra pastor Tormod Karismakirken Stavanger

Søndag 17. febr
Vi klare iallfall å sove 1,5 time. Jeg skulle tale kl 10 i den nye menigheten i Kismathpur på andre siden
av byen, menigheten som Ernest og Rachel plantet og bygde for 3 år siden. Og for et kompleks! 15
mål med mange bygg og et kjempe møte og konferansesenter med 5000 sitteplasser. Så langt har
menigheten vokst til ca 300 voksne. I tillegg er det bibelcollegestudenter, og 350 barn fra
barnehjemmet. Wow hvilket inntrykk. Her ble det første barnehjemmet bygget i 1985. Består også av
helsesenter, yrkesskole, et kommende digert overnattingsmotell for Manabevegelsens 1400 pastorer
når de kommer på predikantkonferansene. Ernest er kolossalt visjonær og strategisk og tålmodig. Den
gang var det ingenting i dette området, han fikk kjøpt området billig. Men han så at byen ville vokse
den veien. Nå yrer det rundt senteret, og de er smørøyet i grøten. Fantastisk. En ære å få tale til denne unge menigheten som de lærer opp i troen. Hengivelsen i lovsangen er stor. Og for et volum i
lydanlegget. Dobbelt sett med trommer, perkusjon, to synter, gitar og bass, samt et 14 manns
ungdomskor fikk trommehinnene mine til å bytte plass med hornhinnene. Ernest som er 75 år smiler
og sier: Vel, dette er ingenting. I himmelen skal lovsangen lyde som mange fossefall, det blir saker
det. De har skjønt noe om betydningen av sterk lyd. Vi må kjøre på hjemme også, men kanskje i
tillegg sørge for god lyd.
Min enkle preken om Jesus, den suverene vennen, gikk rett hjem. Fokuset i den talen som reflekterer
Guds nåde og Faderens hjertelag for oss, berørte. Det ble også tema og oppmuntringen min i to
bibelskolen videre på turen mandag og tirsdag.
Etter Gudstjenesten tok Rachel oss med til Novotel, et vanvittig hotell med et overdådig lunsjbord, og
vi koste oss med utallige retter med ulike indiske kryddere. Veldig god mat i dette enorme landet India
med 1,3 milliarder mennesker.
Så bar det to timer tilbake til Zaherabad og vi rakk en rask dusj før vi reiste ut til Bidar og siste
festivalkveld. Dette ble den beste kvelden. Gjennombrudd i atmosfæren og masse folk, kanskje 12-15
tusen. Etter 3 timer med masse musikk og dans preker Rune nesten en time. Folk sitter og hører. Han
taler om korset og Jesu rettergang. Skal de slippe Barabas fri, eller Jesus! Tusenvis av mennesker gir
respons på at Jesus er den som er uskyldig dømt og må slippes fri. Rune forkynner at Jesus likevel
ble dømt og korsfestet for at vi skulle bli frelst fra den ond, få tilhøre Gud og få evig liv. Mange gir
respons. Klokken er 24 før vi slutter. Folk kommer og takker og har tydelig satt pris på besøket vårt
disse dagene. Vi skriver autografer og hilser på 100-vis av mennesker. Føler meg som en
superstjerne for Jesus for en kveld. Vi er tilbake på hotellet kl 02 og spiser og kryper til køys.

Mandag 18. febr
Nå begynner jeg min egen rundreise for å besøke de ulike campusene til Moses Choudarys
organisasjon Maranatha Viswasa Samadjam (Faith Ministries).
Ble kjørt til andre siden av Hyderabad til pastor og rektor og venn Nireekshana til arbeidet der:
Menighet, barnehjemmet og Bibelcolleget vi støtter der. Karismakirken har støtten den 3 årige
bibelskoletilbudet siden starten i 2002. De gir tilslutt en teologisk bacholor grad. Det er det bare en
annen skole som gjør i Staten Andrah Pradesh. Stor gjensynsglede mellom oss og jeg blir vist rundt.
Jeg underviser og oppmuntrer studentene og ber for dem med håndspåleggelse. Spesielt om åndens
kraft og dåp. Gud berører mange sterkt.
Noe av målet mitt for turen er å koble med disse brødrene og Herrens tjenere som mer og mer tar
over etter Moses. Vi fikk god tid til å snakke sammen og de delte åpenhjertig og utfordringer og behov,
visjoner og drømmer. Dette er rikt å få være endel av. Jeg får også se bussen vi har fått sponse til
landsbyturene som ligger på Nireeksans hjerte. Han brenner etter å trene pastorer og plante
menigheter på nye steder.
Etter en god lunsj blir jeg kjørt til flyplassen og flyr nordøst til den vakre kystbyen Visakhapatma. Her
møter jeg pastor og vår venn Silas. Han etablerte et nytt arbeid, barnehjem med 81 barn, 3 års
bibelcollege med 50 studenter og en stor og voksende menighet på kun 4-5 år. Et friskt og spennende
møte.
Jeg rekker å se barnehjemmet ved ankomst og får høre sterke enkelthistorier om barna. Men her har
de det godt. Barna er utrolig flittige på skolen og ta høye utdannelser med topp karakterer flere av
dem.

Tirsdag 19. febr
Sovet utrolig godt på et rent og hyggelig motell som Silas ordnet for meg. Vi tar en sightseeing i den
vakre byen ved Bengalhavet og får også se tomten som Silas og kona Padmah drømmer om å bygge
et barne- og bibelskolesenter på. Vi ber og tror Gud sammen for gjennombrudd for prosjektet mens vi
står på tomten. Vibreiser på bibelskole og jeg preker for studentene. Flott opplevelse. En rask
lunsjbuffet før jeg setter meg på toget kl 15 med retning for neste destinasjon: Wijidyawada. 6 timers
tur. I skrivende stund passerer jeg Rajahmundry, halvveis fremme.
Vel fremme i Wijidyawada tar pastor Prasad i mot meg på perrongen. 9 år siden sist vi møttes, men
møtet er som om det var i går.

Onsdag 20. febr
Vi besøker barnehjemmet i Maranatha Ministries og se bussen fylles opp av barn som i utganspunktet
var i en håpløs situasjon, men som nånfor omsorg og skolegang. Så går vi tilbake til leiligheten for å
spise frokost.
Latha, kona til Prasad og Moses datter er også en tjenestegave som forkynner og står sterk med i
tjeneste. Menighetens kvinner er inne i en bønn- og faste uke for familiene i menigheten forteller
Latha. Vi besøker bibelcollege og tar også en tur opp på en av hinduenes hellige steder og ser utover
mangemillions byen Wijidyawada og den berømte, for hinduene også hellige elven Krishna. Vi får tid
til og prate og Prasad forteller om et ekspansivt arbeid i vekst, ny menighetsplanting i byen og
kampanjer i byene rundt.
På ettermiddagen tar jeg flyet tilbake til Hyderabad og blir møtt av en koselig kar som Ernest har sendt
for å hente meg. Han forteller at jeg skal preke på møtet. Møtet har begynt, så vi må skynde oss! Det
tar en time å kjøre. Jeg som hadde gledet meg til en rolig kveld før predikantseminaret som jeg skal
ha en sesjon med undervisning på i morgen. Men hvilken kveld det ble. Hvilken ære å få forkynne for
4-500 pastorer og predikanter og andre møtebesøkende. Flere kommet til tro og vi ber for mange syke.

Torsdag 21. Febr
Frokost og så bilturen ut til byen hvor predikantseminaret er. Etter min sesjon er det Runes
Edvardsens tur. Jeg må tilbake til huset for å forberede hjemturen. Mine dager i det fantastiske landet
India med alle dedikerte pastorer og Herrens tjenere som arbeider så hardt for Guds rike, er over for
denne gangen. Gleder meg til å dele inntrykkene med menigheten. 18 timers reise hjem, og jeg er
tilbake i Norge fredag formiddag 21. februar.

Hensikten med reisen har vært å bli bedre kjent med hvordan Troens Bevis Verdens Evangelisering
jobber på sine kampanjer og bygge relasjon med Rune og Troens Bevis.
For det andre ønsket jeg å møte våre nære venner og medarbeidere i Maranatha Ministries, nå som
hovedpastor i Karismakirken, for å se og lære mer om arbeidet vi får være en del av. Jeg takker Gud
for en fantastisk og vellykket tur.

 

 

Bare du kan tale til dine fjell

av Arnfinn Clementsen

Vi møter alle utfordringer som kan føles som store fjell i våre liv. Hør Arnfinns tale om hvordan du ved hjelp av din tro, dine ord, og Guds hjelp - kan skape forandring!

Les mer..

Bare du kan tale til dine fjell Bare du kan tale til dine fjell